Fredagen kan nevnes i en strofe, jeg dro ut for å møte en twitterpike etter å ha lovet meg selv å ikke innta en milliliter etanol, fant ut vi passet hverandre helt på linje med silke og piggtråd, dro ut med partyfinsken og hennes svenske venn, dro hjem med sistnevnte, fant tøff tannbørste og faceslappa henne ganske hardt. Hun lurte på om jeg ville stumppumpe henne, er litt usikker på hvorfor jeg sa nei. Kvelden i bilder:

Denne novellen handler endog om lørdagens strabaser. Kvelden startet hos babymannen. Babymannen hadde mistet fjernkontrollen til tven, noe som resulterte i et vors dominert av stygge tilrop til ungkaren på Tv Norge når han valgte bort pene, men fullstendig sinnsforvirrede kvinnfolk. Such waste. Babymannen gjorde som babymenn flest og slukna etter tre pils. Etter sigende fordi han hadde trent i forkant.

* Burde fått trønderbart, skammer meg i retrospekt

I etterkant av en halv film og en håndfull babysøvn skulle man allikevel omsider greie å stable på bena på jorden å trekke ut fra babymannens nylig solgte kahytt. Dette skulle vise seg å være en slik type kveld der alt bare klaffer. Vi kom oss ikke lenger enn 7/11 før et antall burugler så sitt stikk til å selge ut sine venner i fortrolighet om at gresset med sikkerhet var grønnere på vår side av banen. Rutinen talte heldigvis hurraguttene til fordel og følget unnlot å bite på til tross erkjennelig innsats fra overnevnte 90-tallshøne. Vi la heller an på en medbrakt unggutt med akuttfrykt for å bli kveldens fengselsrompe. Hurraguttene var simpelthen ikke drita nok, et par timer mer ølbriller så hadde vi sikkert vært der. Sorry jenter, men hvilken flaks for oss!

Ved ankomst til utvalgt vannhull ble følget møtt av en søt liten kø med mindreverdige og en vakt som IKKE sjekket legget til babymannen (han må ha vært alvorlig nærsynt, for dere som fortsatt går på ungdomsskolen kan Sosialen anbefales). Følelsen du får som halvedru ferskt kjøtt på et utelivsmarked er egentlig upåklagelig. Når du trer deg gjennom massene med tilsynelatende perfekt motorikk er du  visst kjøttvare primus for chix. Jeg ser logikken, det kan faktisk tenkes du kan få henne til å komme (gud forby!), men det er ikke lærdom jeg har intensjon om å etterleve. Piffen går litt ut uansett, til tross for at det er fun og faktisk få med seg at jenter peker deg ut for å foreslå offer til venninnen sin.

Minneverdige observasjoner foruten dette er av begrenset kvantitet. Nedsiden med å være til dels edru selv finnes dessverre i at fravær av ølbriller med kikkertstyrke, ofte en forutsetning for å trives maksimalt i hovedstadens vannhull, gjør opplevelsen av nye bekjentskaper noe mer platt. Endog kan nevnes et fyrtårn av en pike som fikk nær alle kroppens hulerom groteskt inspisert i dansegulvets offentlighet av en slarkete kommunearbeider jeg kan garantere hadde romstert vel og lenge i mors medisinskap, samt en aldrende mann som bedrev musikalsk underholdning i urinalen med TLCs uforglemmelige slager Bootycall for full hals.

Babymannen screwed the pouch med et par troll (fair, Pernille var fin, men hun siste så ut til å ha fått halvparten av tennene slått inn av en illsint panda) og opprettholdt innstilling om at vi burde bli stående i håp om at de skulle komme tilbake ved en nærstående anledning. Det gjorde de ikke, så jeg sendte morsekode og røyksignaler til litt fjernmus og ordna meg en halvheit date i Hegdehaugsveien isteden mens babymannen henga seg til momsing og grumsing av pitabrød og menneskekjøtt. Piken var på sin side lei seg for at hun hadde kranglet med venninnen sin, men det er hun ikke lenger. Ingen grunn til å takke, jeg gjør jobben min med glede.

Dagen så langt har egentlig vedgått i transport hvor man etter å ha våknet i en enkeltseng noen kilometer hjemmefra henga seg til en verden ikledd mer naturlig lumen enn hva hvert fall jeg har sett i år. Strengt tatt hater jeg å overnatte i kollektiv. Å dabbe ut naken for å flushe en brukt dong bare for å møte din fullstendig edru venninne i gangen multipliserer frokostens kleinhetsgrad med en faktor på 3.14. Men men.

Så gikk jeg hjemover, stoppet på en gresstust, tok dette bilde av skoene mine og skrev hva du leser nå. Alt kompagnert av en kompis jeg kaller sola og et antall friskuser som til stadighet løper forbi. Noen er jenter, det er fint. Alle har tights, ikke fullt så fint.

So I guess Im a good guy now

#1

Ellers kan det nevnes at jeg er rimelig sikker gule bukser er denne sesongens røde bukser og at jeg har vondt i halebeinet uten å vite hvorfor.

PS: Jeg står fortsatt på at jeg har grunn til å være bekymret for din mentale helse om du er 22 og dette er dekorasjonen på soveromsveggen din.

23.mar.2012 kl.19:50 i Buksevann | 3 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

Undertegnede startet lørdagen der forrige bloggoppdatering tok ende, ikranset en svett dundyne med labben rundt noen med navn som begynte enten på M eller B (var M). Til tross hva jeg måtte vedgå i brutale sedelighetsforbrytelser i forkant gjør jeg gjerne en innsats for at medbrakt vare ikke (bare) skal føle seg som et skamslått ludder med hjulben og oppkommende legesjekk. Piken, og hennes venninne, som jeg ved stor overraskelse fant igjen i sofaen i det jeg henvendte meg til stuen (hvordan hun kom dit er meg enda et mysterie), fikk faktisk både eplejuice og nystekte kaiserrolls med brunost og salame milano før det ble hintet om en snarlig sorti. Deretter ødela de håndkledene mine ved å gni en halv Marilon Manson inn i stoffiberene som takk og gikk for å ta økologisk buss tilbake til hvor enn biene måtte sverme. Selv la jeg meg i dusjen og byttet sengetrekk.

* Takk jenter. Virkelig.

Spoler vi et antall timer herfra står undertegnede, kortballa og torsketryne i velkomsthallen til russermafians bursdag/innflyttingsfest. Ved ankomst er russerstua alt stappet til randen med tiltaksløse menn og skrapete høyskoletøser itrukket pelsvest og ølbriller. Den sedvanlige seperasjonen av innover- og utovertiss er alt etablert og, med unntak av en slentrete tøs ikledd hva som ser mest ut som gullfarget gladpack, tredd inn i gjensidig sosialkontraktuell tvangstruseri. Selv setter jeg meg ned med Tyrefekteren for å kaste glans på hans ellers triste tilværelse som førstegenerasjonsinnvandrer i et nytt og spennende land.

Tyrefekteren var lei seg fordi alle jentene ville ha han, men så han som et pølsebefengt kjøttstykke grunnet homoerotisk fremtreden og fraværende intellekt. Vi fortalte hverandre skrøner om strippere og sydenorgier med jenter man aldri vil se igjen før vi sloss om de siste saltstengene og parkerte en dialog mellom russermafians fru og en fiffig svensk dverg som har vært avstandsforelsket i spanskepølsa siden barndommen (funker nok bra, han er bare ca 79cm høyere enn deg og veier 120kg). Vi har sammenfallende interesser jeg og Tyrefekteren. Selv treffer jeg i all hovedsak selvdestruktiv og mentalt skadet ungdom som helst ser seg selv brutalt mishandlet og bakbundet til en rusten radiator med elektrikerstrips og trippelisolerte skjøteledninger i et trasha motellrom tilslørt i brun sprit og intimitetsfrykt av en halvdansk versjon av Hank Moody nylig ramla ut av en colombiansk isolatcelle etter å ha smuglet ut et dusin kilo bakepulver i en punktert lunge. Men det er bare meg.

Deretter traff undertegnede på piken som inntil et år siden var den dominerende beslutningstager i torskens liv som av årsak enda ukjent for meg fant det akseptabelt å stille i festlig lag der hun viste sin eks ville være. For undertegnede var sitasjonen en komedie av rang der piken tydelig hadde lagt bredsiden til for å være langt mer lekker enn hva historien tilsier mens Torsken var fullere enn et godstog med destinasjon i Uralfjellene og alt annet enn kapabel til å føre dialog om blomster, bier og hjerterotens anger og smerte. Selv forhørte jeg meg om hun enda var singel, noe hun kunne bekrefte om lag like forlegen som en fjortispike med kjekk gymlærer. Grattis Torsk, du har trolig fortsatt sjans på tidenes mest tørrpulte dominatrix, jeg syntes du skal stille opp på dørstokken ikledd nothing but a buttplug.

* Slik ser jeg fremtiden din Torsk, bare å henge seg på

I påfølge av videre konversasjon tok undertegnede til gode med noen enheter søtbitter nektar av humle og bygg samt en overivrig salsadans med festlighetenes eldste deltager (en pike som på tross av å være ti år eldre enn alle andre til stadighet dukker opp) og overnevnte svenske dverg (hei, ja, jeg forstår vi bor 100 meter fra hverandre, det blir ikkeno på deg for det, hvor enn praktisk) før følget fant det for godt å forlate. Torsketryne ble som eneste deltager for full til å forflytte seg og er trolig fortsatt å finne i en komposthaug i villaområdet blandet i en provisorisk seng av potetskrell og makramé (jeg skal vurdere å gå og se etter han etter en disneyfilm og et par liter lettbrus).

Beklageligvis ble undertegnedes naive og godtroende natur igjen misledet til å tro vi skulle dra til et hyggelig sted da Russermafiaen og hans tvangstrusebefengte følgesvenner igjen besluttet å lede følget i det uføre som heter Tilt, en avstank av en østeuropeisk spillehall ala 90-tallets RA4 befengt med lite annet enn fullstendig avdanka menn, gjenglemt entusiasme for Commandore 64 og en forledet ide om Las Vegas innenfor norsk lovgivning. Som sist jeg ble trengt opp i dette hjørnet (LINK) fant jeg det hensiktsmessig å drukne mine sorger i tallrike enheter alkoholholdige drikkevarer og satset min personia på å etablere identitet som han som var full men kjekk. Da det gikk opp for meg at denne rollen trolig ikke finnes, kan strategien nevnes som en suksess med begrensninger. Det sagt kan trekkes frem at å bane seg vei til baren for å skrike "Pinball for hundre kroner!!!!" for å bytte sine hardt opptjente ukepenger mot ubrukelig småmynt med mongolsk kastestjerne er, om noe, hvert fall en absurditet verdt å nevne.

* Monopolpenger anno 2012

Deretter ble jeg med noen ut å røyke (jeg tror jeg kjente deg, om ønskelig må du gjerne etterleve dine forpliktelser som kompis å identifisere deg selv) for å i likhet med forrige gang jeg besøkte stedet bli nektet adgang ved retur. Altså, selvfølgelig er jeg full, stedet deres suger pølseslam og jentene er omlag like tiltrekkende som en nylig kondemnert trikk. Jeg er ikke her for å opprettholde highscoren min i pinball. Etter behørig krangling ble vi ens om at jeg skulle gå en tur for å trekke luft så jeg gikk inn på nabostedet og tok en øl med en ansamling gresstuster fra nedre romerike før vakta slapp meg inn igjen. Bra kontroll fittetryne.

Dertil spilte undertegnede hasard med et brunlig ludder visstnok oppvokst i gangavstand fra eget fødested. Needless to say ble jeg husla for hva enn ære og selvrespekt jeg må ha skrytt på meg som en bosnisk løpegutt på KI-senteret. Så møtte søstra til Bogen Bjells, hvilket hadde minusinteresse av å fraternisere med en bedrukken flørtepus med 2.4 barn han ikke kjenner og kun utdelte en halvslapp sovgodtà-klem samt en løs indikasjon på hvem var hennes billigste venninne.

Jeg kom i snakk med en løsmus da jeg dro da. Jeg tenkte jeg skulle få en blowjob i badekaret på pillerus og nyhøstet mexicosopp, men alt jeg ble tilbudt var restene av en halvspist vårrull og en deltidsjobb på sykehjem. Makan til oppførsel har jeg ikke sett siden Willadz jr sova på avisruta si og besluttet å brenne alle avisene i containeren utenfor bingon. Historien deretter får du hos Oslotaxi. Zzzzzzzzzz

Fløtt deg, jeg rir til evigheten på en enhjørning
#1

---

Til slutt: I et øyeblikks dumdristighet har Torsken invitert et snes lettkledde undertøysmodeller fra jobben sin på fest førstkommende laurdag uten å selv være i besittelse av egnede lokaler. Ansvaret faller med rette på undertegnede grunnet romslig stue og fravær av fast overnattingsgjest. Jeg har invitert spankepølsa Tyrefektern, så vi blir minst tre ualminnelig kjekke menn og alt en pike kan ønske seg. Hvis du, kjære leser, finner deg igjen i beskrivelsen av en over middels fager ungpike er du faktisk invitert du også. Faktisk kan du komme hver dag. Ta med en venninne, jeg liker å ha noe å kysse på når jeg pumper deg i gledestrakta.

PS: Kan forøvrig melde om at undertegnede har gått til innkjøp av en kartong surhetsreguelerende midler av barnemerket Danonino for å skorte på en til stadighet ytterligere skadet helse. At denne bloggposten er skrevet i sin helhet på badegulvet fremstår heller ei som et sunnhetstegn. Spørsmål bes rettes til min psykiater

07.mar.2012 kl.19:49 i Buksevann | 2 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

Hey bitches! Hva nytt denne uken ser man antydninger til vinterens avgang og et etterlengtet inntog av global oppvarming. Selv gleder jeg meg som en røyskatt i parringstiden til å igjen traske av fylla i Oslos gater til bakeriene åpner for å spise frokost og legge meg å sove til kl 17. For å ikke nevne nakenbading fra roklubbens laveste flytebrygger med vakre piker, selvkjølte ølfrysere og engangsgriller på stranda. Men i dag snør det igjen. Hadde det ikke vært for alkohol kunne jeg like gjerne gått i hi i vinterhalvåret. Dagens historie handler endog heldigvis ikke om søvn.

Tvert imot handler dagens formidlelse om fredagens ethanolbefengte hendelser og annen løssluppen feiring. Fredagen begynte sent for undertegnede ettersom jeg tidlig motsatte meg en ide fra 70-tallet om at Hausmania var et akseptabelt sted og oppholde seg. Undertegnede hadde tidlig avtalt med Samen, en ekskollega fra Finnmark fylke, at vedkommende skulle få fremvisning av østkantens lyse sider mot at undertegnede ga samefolket innpass i en verden bekledd i høyprofilerte plastpupper og neonlys ved en annen anledning. Undertegnede er viden kjent for den oppfatning at Grünerløkka (og områder dertil) tilsvarer gode utesteder på samme måte som lykke tilsvarer stein i skoen. Hvem enn som holder igjen ved stedet må være de samme som motsetter seg evolusjonen i mitt syn.

* Ikke bare negative ting assosiert med å dra ut sent

Uansett, etter en dialog basert på anger og ubesluttsomhet ble undertegnede forledet til oppmøte på en trang upassende bule vedkjent som Grünerløkka Bryggerhus. Ved ankomst satt Samen på en polstret kirkebenk med en krokrygget treskalle med seperasjonsvasker og en raddis som var lurt inn i ekteskap av en flatbrystet rødstrømpe som benyttet skuddårsdagen til å sikre seg en skjeggete hipster med strikkelue og bukseseler (hvilken catch!). Den eneste piken i følget (nylig forlovet sådan) var selvutnevnt sosialbiolog (utvilsomt en tittel hun har funnet på selv), ikledd et pledd fra frigjøringsdagen og i besittelse av en distinktiv mørk bart hun trolig mente var en viktig del av hennes frigjorte identitet.

* Takk til Natalia Davadi for dette flotte illustrasjonsbilde. Kjipt du ikke fikk ungkaren, men Stig var en eneste stor douche

Undertegnede (selv oppvokst på Røa) endte etter en tid rundt et bord med nevnte nyforlovede luemann fra Ullern og to påtrengte tøs fra Ris og Holmenkollen. At alle tilskrev sin kjærlighet til Grünerløkka og en tilsynelatende lite gjennomtenkt ide om åpen livsførsel mellom arbeiderklasses villfarelse og ellers utdannet ungdom er lite mer enn en indikasjon på at vedkommende har tapt til den store gullmedaljen i eget miljø. Å ja, du syntes ikke lenger at mor og far burde hatt muligheten til å utdanne deg godt? Det var egentlig en uting at du fikk gå i cashmere som barn? Det er egentlig litt dritt med beluga og hummer? Klart, skjønner. Universet er det som teller og er et fantastisk tema og plukke på chix med. Fett med Merkur da. Tøff planet. Måneskygge og greier. Supert.

Nei sorry mate. Det er mulig ikke raddiskompisene dine legger merke, men jeg lukter ulla di og lukter du Nagel-Ericsen og Rustad kjøtt og dagligvare har jeg deg på kornet. For all del, du må gjerne mene du inngår i et tøft periodisk eksperiment der du får leke med kreative fargestifter mens hun på andre siden av bordet føler seg spennende fordi hun får ligge med tynne barn som spiller triangel i band (hvilken rebell!), men ikke prøv og fortell meg at du ser dette bedre, at du oppriktig mener at man her møter en bredere aksept for individet fordi man trekker ytterligere 100 kroner i taxiregning øst for ditt fødested (gud forby, taxi tar man jo ikke, man går, sykler eller tar kollektivt, så lenge bussen går på overskuddsproduksjon av smørefett og limtuber). Mulig du får komme inn på utestedet med joggesko, men du ser fortsatt ut som en lasaron med aids når du gjør det. Og lue inne var ut i niende klasse ikke bare fordi det ser fullstendig tilbakestående ut, men fordi det er en praktisk kortslutning kun med sidestykke i solbriller om natta.

Utfordringer til tross maktet man omsider å plukke med seg en sak man hadde diskutert verdensproblemer med i en tidsalder (og, hva jeg fant ut i etterkant, også hennes venninne, se neste post) og føk hjem til siviliserte strøk med tilstrekkelig frustrasjon over menneskeheten til å bli idømt maksimalstraff for en serie overfallsvoldtekter. Vi skrev en sang om jalapenos før hun fikk føle på kroppen hva en manns malplasserte vrede kan bidra med i en seksualorientert kontekst. Jeg velger å tro hun koste seg. Av hva jeg er blitt informert om i etterkant lå visstnok Samen med Ris-piken mens Holmenkollen ble bedekt av en arbeidsledig singel/songwriter med heltidsjobb og førerkort for lastebil. Min fangst la igjen visittkortet sitt på badet. Det var jo greit, så jeg kunne ringe sjefen hennes og informere om middelmådig prestasjonsnivå på mandagen.

* Sorry for alle strekene, det ble ødelagt i printern

Om omskjærte gemaler og tamme høns
#1

PS: Kan melde om at det på merkelig vis er kommet dype hakk og lakkstriper i toalettsetet mitt. Jeg ser for meg at batman eller annen person med faktiske buns of steel har gjort sitt fornødende på toalettet mitt og vært slepphendt med å fjerne dolokket. Dette er trolig et mysterie vi aldri får svar på.

PSS: Jeg er ikke så bekymra. Worst case kan man jo sette barn på en tøs fra Sunnmøre, de krever ikke mer av deg enn at du liker svele og ikke sutrer når de ikke kjøper det billigste dopapiret.

07.mar.2012 kl.18:24 i Buksevann | 2 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

Denne historien omhandler lørdag. Undertegnede var ute både onsdag og fredag også, men disse ble ubønnhørlig dokumentert på Twitter, så dette kan du lese om her. Kvelden startet hos russermafiaen der russern hadde samlet en puslet gjeng av kjerringer og doktorgradsstipendiater til poppete gammel hiphop og rødvin med kullsyre. Russern og frøkenen hans har flyttet til en 40 kvadrat leilighet med 50 kvadrat terrasse han skal utruste med bar og barnebasseng. Gjett hvor jeg bor i sommer!

Ved ankomst blir undertegnede fort engasjert i en kvasi-intellektuell monolog om samfunnsregulatoriske modeller for lykke og gasspriser i matlab og R. Ikke helt min kopp te på vors. Selv ville jeg heller prate med russerfruen om ting jeg bryr meg om, sånn hoes & money lissom. Mest kranglet vi om hvem av oss som kjente mest crazy bitches. Hun vant, men hun er fra Drammen da.


Dollahdollah bills yo

Deretter delte jeg litt hjernebarkssteroider med russern før det var på tide å forlate åstedet. Russern fikk mest, fordi jeg er snill og han ville vi skulle holde det hemmelig fra piken hans. Sistnevnte holdt akkurat 7.6 minutter da han innrømmet ugjerningen til sin fru og gjorde meg til den store stygge ulven. Som vanlig.

Etter sedvanlig dårlig argumentasjon ble det besluttet at følget skulle gi slipp på fagre gullgravere med høyprofilerte plastpupper og platte personligheter til fordel for dype samfunnsdebatter med flate, engasjerte traktorlesber fra feilkanten og vi begav oss i vei til et krast helvette fylt med 80% slitne menn som utfører sitt daglige virke i en etasje kalt -2 (Tilt kaller de stedet, en spillehall som har snublet over en skjenkebevilgning, trolig mest for å fostre hverdagsalkoholisme på dagtid).

Ved ankomst ble det fort klart at dette ikke ville bli noen stekekveld med fernet og svensker i røde bukser. Stedet så isteden ut som noe etterlatt av etterkrigstiden til spott og spe for enhver som måtte syntes det festlig å gasse en jøde. Russern fant til og med en vennlig kommunist og delte noen hyggelige ord med vakta (Yeshemesh, my name e Borat). Jeg fikk beskjed om at jeg var full. Som vanlig. Jeg skylder på de spisse skoa.

Undertegnede traktet rundt her inne i hva fremsto som en evighet, kun avbrutt av en og annen halvslapp venninneintroduksjon og en flyktig, men festlig diskusjon med Joakim, en islandsk fremmedarbeider kommet til Norge for å male. Joakim hadde tydelig høyere tørkerullforbruk enn Knagen og Dan Børge Akerø til sammen. Vi ble enige om at han skulle male garasjen min. Heldigvis har jeg ikke garasje. Flaks.

Etter en tid var endog Tilt like givende som tyske gloseprøver så jeg dro over veien til en ansamling barn lokalisert i et gjennombelyst kultsamfunn åpenlyst begrenset til dem med førerhund (Luna Park) for å finne ut hvorfor halve Twitter henger der. Hva er fuzzet? 

Min konklusjon er at den jevne Twitterdeltager enten er 18 eller alvorlig hjerneskadet. Den eneste grunnen jeg ser til å dra ut her er fordi du er alvorlig svaksynt og går feil. Luna bærer preg av å være samme type plass som en finner på et hvert sted med mer enn ti innbyggere, der bygdas bånnskrap kan søke tilhold fra virkeligheten og sutre over NAVs urimelige rapporteringskrav mens de forsurer arbeiderklassens neste generasjon av kvisete bleikansikter med neseringer og palestinaskjerf. En skamfull arbeidsstue for talentløse barn i prosess med å finne sin hverdagsalkoholiserte fremtid og tilordne seg en lausunge i prosessen. Selv med den sterkeste godvilje må det erkjennes at lokasjonen var mindre egnet til en lørdag med festivitas enn discovery channel og ice road truckers. 

Nuff said. Jeg returnerte til mitt tidligere tilhold for å finne en ansamling som på tidspunktet sto i kø for å spille et festlig kubbespill, men som overlot sitt engasjement da deres sportsinteresse ble neglisjert til fordel for selskapelige partytriks som å kaste spillebrikkene på tilfeldig forbipasserende. Til ende sto undertegnede, torsken og en forløst gledespike igjen og kastet blikkbokser over et langstrakt bord en fiffig spillegal utelivsprins hadde valgt å dekke med syntetisk sand så små trebiter skulle gli godt på det. Jeg kan bekrefte at det samme gjelder for blikkbokser og snusdåser, men at sistnevnte får deg kastet ut for vanførsel og hærverk. Særlig om urskiven alt har dumpet godt over stengetid.

Vi blir henvist til mørke feilkantsgater av en overivrig tyrker med løkånde og steroidespissen fortsatt innkapslet i gluteus maximus og i frykt for akutte ethanolrelaterte potensproblemer vedgår undertegnede at torsken trolig er en mer egnet sengehalmspartner for piken enn hva angår egne kvaliteter. Dette til grunn initierer torsketryne koordinasjonsløs fribryting for åpen gate. Dette ender slik:


*Knockout, deltagelse oppfordres

Slåsskamp til tross får hurracrewet lurt med seg piken til en nærliggende kurdisk matmoské for nattmat/endetarmsbetennelse. Ved ankomst er stedet randfylt med en bisarr blanding trøtte fadderbarn fra Østfold, overvektige taxisjåfører og multikriminelle asylsøkere med kniv. En representant for sistnevnte utmerker seg tidlig ved å tilstrebe brutal harnisk påfølgende en Haldenspamp's attribuerte kallenavn på piken hans, Chop Suey (det var faktisk ganske funny, creds til Østfold). 

Torsken er frøsen og kåt og eskorterer piken ut i frykt for egen sikkerhet og tilstrakt utløsningsrelatert egeninteresse. Jeg vet ikke om piken var overtent på forslaget, men hun ble da med, hyggelig med litt kjepp i blant. Selv dumper jeg meg ned med et sett homser som sitter og tafser på hverandre mens nachspielet av rasismekabalen demper seg i godord og løfter om asiatiske blowjobs dersom mr. Somalia lover å verken vedgå drap eller påtrengte sedelighetsforbrytelser i Sofienbergparken. Jeg tror han ble fornøyd. Deretter drar homsene hjem, trolig fornøyde de også. Selv drosjer jeg hjem uten dessert. Trolig like greit.

Tar profesjonsstudiet i musefanging, på kveldstid, på nett
#1

OPPDATERING: Etter debrifing med torsketryne kan det meldes om at han IGJEN har maktet å ta med seg en jente hjem fra byen og IKKE ligget med henne. Ser man bort fra deg kjære Torsk er jeg innenfor fem standardavvik i at det aldri har skjedd at en jente har blitt med en mann hjem fra byen uten å vedgå at hun ønsker å få staket opp underlivet. Det skjer bare ikke. Jeg er glad jeg ikke er penisen din kompis. Frustrert kar! Jeg har ved flere anledninger sovna på dassen, ramlet ut derfra to timer senere og allikevel maktet å velstadskumpulere en medbrakt søndagsbelastning. Du må være tryllekunstner for å faile på dette! Forteller du henne om aidsen du pådro deg forrige helg? Har du to bittesmå impotente peniser? Krever du å få ha begge hender i rompehullet hennes mens du koker ankelen hennes i Toros kjøttkakesaus?

14.feb.2012 kl.11:41 i Buksevann | 3 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

HEEEEEI Bloggen! Dagens historie utspant seg et par uker tilbake, men slepphendte hurragutter foruten sollys og livsglede har neglisjert verden tilstrekkelig til å la den vente. Men nå, nå skal du kjære leser få en etterlengtet oppdatering. Vi er glade i deg også!

Etter en overdreven hard start på helgen (jeg gidder ikke begynne en gang, vi ble kastet ut av Eilerts landhandleri for blotting og lugging av transseksuelle før jeg tok med meg et beist fra en annen verden fra et høl kalt John?s. *sukk*. Forøvrig er jeg ganske sikker hun knabba beltet mitt, den sklia) sto en lørdagsaften på plakaten for undertegnede og hans faste følgesvenn. Flerdagsfylla har alltid en fantastisk effekt for hurragutter og leder ofte med seg mye godt.

Hurraguttvorset tok i hovedsak form i at deltagerne benket seg rundt det sosiale eksperiment som finnes i sukker.no. Torsken har i en tid hatt en halvslapp infobolk liggende til spott og spe for landets mindre bakbundne befolkning mens undertegnede grunnet manglende evne til å ta bilder som syntes presentabelt (trolig grunnet overdreven tro på egne estetiske kvaliteter) enda er begrenset til en snuskekonto for rekognosering og markedsinformasjon.

Sukker er i det hele tatt en sær sak. Preliminære observasjoner tilsier at samtlige single i dette landet liker fjellturer, humor (helst uten selv å makte å fraskrive seg noe med et minstemål av underholdningsverdi) og baderomsbilder, samt at begrepet «et par kilo for mye» gladelig forveksles med akutt behov for trippel bypass og fettsuging av ryggvirvlene. Kanskje noe å ta i betraktning. Mennesker ser også ut til å etterstrebe en evne til å formidle selv den simpleste ide på det vedtatte skriftspråket nord-trøndersk. Det er videre flott å hete Linda26 når du er 32. Dette avslører ingenting.

Slikt til side satt en usedelig gjeng til verks løsaktig kontaktsøkende virksomhet gjennom undertegnedes høyst fiktive og bildeløse sukkerprofil mot overnevnte segment. Hvis noen av mine lesere skulle ha mottatt en slik melding tar jeg med dette til orde for snarlig beklagelse. På tross av overaskende positiv tilbakemelding, etter et par døgns ventetid har faktisk 8 av 24 piker som mottok slikt svart (samt en lengre fyllesamtale med et 90-tallsprosjekt fra Trøndelag om min forsømte ektemann, Sam), kan man til nøds trekke i tvil hvor vellykkede åpningsmeldinger de under faktisk er. Til deg som syntes dette er hysterisk morsomme greier (det er deg Kjetil!) opplyses det at disse gjenbrukes på eget ansvar:

• «En gang klatret jeg i et tre. Der møtte jeg en barkebille, den sa ikke hva den het men jeg kalte han Sam. Vi ble gode venner jeg og Sam, her i sommer dro vi på tusenfryd. Blekkulf er vår favorittattraksjon. Jeg liker spøkelseshuset, men Sam synes det er for skummelt. Jeg trenger å finne en som kan være med meg i spøkelseshuset, også må jeg finne en til som kan passe Sam. Passer det for deg å passe Sam hver tirsdag og annenhver søndag?»

• «Hei! Jeg er en mann som har veldig korte ben, men til gjengjeld har jeg veldig lange fingre. En gang besøkte jeg bestemor, hun har forøvrig også veldig lange fingre, men hun har også veldig kort overkropp. Hun er søt da, hun smiler med smilehull, selv om gebisset faller ut. For å oppsummere. 1. Kort mann 2. Lange fingre 3. Søt bestemor.»

• «Møtte en jente som het Margrete en gang. Hun ba meg om å kalle henne Maggi, noe jeg nektet. Etter dette ble vi uvenner. Margrete, som jeg fortsatt nekter å kalle Maggi, begynte å være sammen med andre mennesker isteden. Nå er jeg ensom. Hva jeg likte best med Margrete var at hun hadde røde sokker med sankthansbål og horisontale striper. I 100% lycra. Jeg har i ettertid funnet en butikk som har tilsvarende sokker. Kan jeg kalle deg Margrete?»

• «Likte dine kjappe fakta. Her er 3 kjappe fakta om meg også:
  1. Jeg er lidenskapelig opptatt av ludo. Driver for tiden å skriver en bok om spillteoretiske utfordringer, leveling og ultimat ludostrategi.
  
  2. Jeg har en bror som heter Arne. Han jobber som skogsarbeider. På fritiden klipper han gress, leser Jane Austen romaner og smører seg inn med peanøttsmør og sjokade.
  
  3. Ekskjæresten min het Lise. Hun hadde dessverre problemer med vannlatingen, hver morgen våknet jeg opp i en dam. Jeg var sammen med henne i tre år.»

• «Jeg har lest, og forøvrig erfart, at de fleste som skriver eller fremstår som tøffe egentlig er skjøre blomster. Jeg synes skjørhet er noe av det vakreste som finnes. På samme måte som en blomst er skjør er tinywings en måke uten tenner og uten retning, en sanseløs skapning uten mening. For å konkludere: 1. Du er egentlig skjør 2. jeg liker skjørhet 3. vi gifter oss.»

• «Blomster liker jeg. En gang stirret jeg på en blomst fra den blomstret til den visnet. Det er noe vakkert med visne blomster også. Jeg har ikke så mye å gjøre på fritiden egentlig, fyller den mest med sorte hull og slitne padder. Liker du også padder? En gang koste jeg med en padde, men den var ganske klissete.»

Og kanskje verst

• «Hei! Egentlig er jeg opptatt. Jeg er gift med en mann kalt Sam. Sam er en snusdåse fra Lade, men han gir meg ikke nok oppmerksomhet. Han vil heller spille trekkspill enn å henge med meg og husdyret mitt Billy, en kaktusloppe fra Kaukasus. Derfor er jeg på sukker da, for å finne en som kan sette pris på den kjærlighet jeg, Billy og annet fjærkre jeg har beboende hos meg i vår felles laftehytte i Bygdøyskogen. Grunnen til at jeg ikke har profilbilde er slik at Sam ikke skal vite at jeg er her. Nå hører jeg han kommer så nå må jeg slutte å skrive. Svar utbes!»

At en av tre jenter besvarer slikt fra en bildeløs fyllebøtte svekker min tro til menneskeheten (alle disse meldingene ble besvart). Look me up! Tinywings!

Slikt satt til side kom vi oss omsider ut etter å ha overlatt internettflørtingen til neste rabalderkveld, konsumert en håndfull stimulanter og forvitret til et nærliggende vannhull (faktisk noget i prosess av å bli en fast plass dette her, føler meg nesten hjemme, du veit, litt som Lorry for arbeiderklassen). Etter å ha konkludert at vi var særlig lite bedrukne (ingen uvanlig, men ofte en fullstendig feilaktig, konklusjon på flerdagsfylla i hurraguttland) fant følget plass ved en overarbeidet barmann som ble tildelt usaklig mye driks for å holde heisalivet fylt til randen av fernet og rosa paraplydrinker. Herfra og ut er min minnebank tilfeldig ispedd av innfall. Etter å ha blitt nedglant av et par lekepiker og fordelt ansvar (du tar blå kjole så tar jeg svart ok? Hæ? Hvilken er blå?!?) slang vi oss i dialog med et sett krokrygga og verpeklare milfs overstadig stolte av sin tilhørighet til mediabransjen og televisjonens annonsemarked.

Uten videre god hukommelse av samtalens innhold må jeg har verbalt forgrepet meg på denne piken i et par timer før jeg etter ivrig overtalelse av en i overkant begjærlig torsk forlot henne og tok til gode med å fraternisere med et annet sett lekepiker torsken hadde truet i en drosje med sabel og forlokkende toner om romanse og utukt. Deretter engasjerte vi en diskusjon om antall fjasefanter en hadde hatt seksualiserte interaksjoner med. Påfølgende nogen høyst tvilsom algebra fant torsken det rimelig å anta at han har ligget med 20 jenter i hele sitt liv. Dette er åpenbar løgn, jeg har egenhendig dyttet han hjem med flere og på tross av vårt homofile partnerskap må det kunne antas at han også har snublet over piker også i andre sammenhenger. Han teller trolig slik som jenter, sånn minus de som ikke teller dah.

Uansett, diskusjonen falt åpenlyst ikke fullstendig i smak så tok pikene drosjen videre til en ukjent lokasjon. Så sov jeg i dusjen. Med vannet på. I 5 timer.

Til tross et utseende som til forveksling minner mest om et middels dårlig boyband fra 90-tallet er torsken utvilsomt den skitneste gutten i klassen og mener bestemt at han klina med fire piker i går. En ubetimelig sluskete og skamfull prestasjon. Selv blandet jeg kun spytt med én pike etter å holdt nakkegrep på henne i tre kvarter foran en svært bitter mann med langt hår som tidligere hadde vist interesse for å påføre piken bekkenbrudd. Men hun var til kjenne om lag 15 år eldre enn hvordan jeg liker mine piker da. Jeg tror jeg modnes.

* Utbeina gammal krok. MILF!


Umoral er den beste moral
#1

PS: Her forrige dagen møte jeg på kulturministeren vår mens han var ute for å sjekke chix. Han gikk hjem alene, det gjorde ikke jeg. Men jeg er jo kjekk da, flaks for meg!

* Giska sjekker smårips. Høykulturelt feltarbeid

07.feb.2012 kl.16:30 i Buksevann | 2 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

Kjære blogg, nå har jeg ikke hengt med deg på en stund. I all hovedsak har den siste måneden medgått i et sammensurium av julebord, pakkehandling og annen særskilt arbeidsom virksomhet. Alt i alt har jeg vært kjipere enn Kansas. Også er jeg blitt tjukk, fordi jeg heller vil flørte enn trene med PT'n min.

I et øyeblikks innfall av redelighet har jeg til og med gjort et og annet halvslapt forsøk på å gå til anskaffelse av en fast tøs. Jeg har vært mer føyelig enn Postman Pat og ikke ligget med jenter jeg ikke kjenner på over en måned. Dette til tross må det vedgås at mine fremstøt har vært om lag like nytteløse som å motsette seg global oppvarming. En ambivalent glede på sett og vis, det greieste er nok bare å gi faen i det og heller finne på noe gøy, til tross et og annet selvforskyldt stikk i overkroppens mest sentrale muskulære organ. Selv kjenner jeg ingen annen mulighet enn å kaste på meg en uanstendig mengde alkoholindoksert aktiv dødshjelp, sende cupid i retur og hengi meg til sedvanlig mesking med hva enn man måtte snuble over av håpløse fjoller. Det slår meg at undertegnede i singelærend må ha tilegnet seg en og annen diskvalifiserende kvalitet for lengre engasjementer. Trolig har noen stavet playah på forhuden min.

Med dette går hurraguttene inn i 2012 med samlet mot og åpen smekk. Alt i alt kan man ikke klage på 2011. Undertegnede har med smil på munnen ligget seg vei langt inn på 90-tallet, fått pipa blåst av nær sagt alle kontinenter og sendt hjem flere piker med opprevne strømpebukser enn i hele livet for øvrig (tatt i betraktning at dette er mitt første år som singel blant de siste ti er det kanskje ikke så snålt). I hva som kommer kan jeg med en viss glede fortelle om et storslått empirisk sosialeksperiment med deltagelse fra begge hurragutter som om kort tid vil sparkes i gang. Her loves utstrakt oppfølging!

Ellers kan det nevnes at torsken har blitt tisset på av en onenighter som viste seg å være sengevæter etter at han ble med en liten tjukk stalker med hengepupper og bolleklipp hjem (som han glemte å besudle slik begynner å bli tradisjon). Selv tok jeg med meg en kvast buntved.

* Snøret i bånn!

Kåret til mr. single 52 uker på rad (takk mor!)
#1

PS: Årleit da, jeg har festet litt også da! Som her f.eks, flott hæ?

01.jan.2012 kl.21:17 i Buksevann | 2 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

Kjære bloggen. Jeg har drukket for lite i det siste. Det er med vrede og anger jeg vender meg i ditt åsyn, tapt og forlat av hvem pleier å være min venn. Ja, jeg snakker om deg. Flasken, din forræder.

Min lørdag startet som tradisjon tilsier med hodepine, triple cheese og et antall leiefilmer fra Get-boksens toppliste. Alt i alt forstår jeg ikke hvorfor jeg i det hele tatt står opp før kl 17 i helgene. Det sagt, og om enn givende i seg selv hadde jeg fra tidlig i uken alt avtalt en gledelig aktivitet med torsken i at vi skulle finne på fjas på lørdagen (undertegnedes faste lesere er alt godt informert om manglende torskefyll den siste tiden, for nye lesere anbefales akutt bloggoppdatering samt historietimer med Rudi Wulff/Josef Gobbels). Det er alltid fiffig.

Spoler vi noen timer forad står undertegnede på torsketrynes trapp, ferdig pakket med en nysløyet fisk, et antall ferske urter og nok wasabi til å tillate nabokatten marathonetappen på holmenkollstafetten. Til alt overmot møter jeg torskens samboer, svenskeskalla, i det hun forlater deres felles bopel, vel armert med hva trolig er mer enn hennes dose flaskeånd. Svenskeskalla skal drikke brannvann med sjokoprinsessen og en annen innovertiss med parringsvansker og ønsker alt til lykke med kvelden mens hun forundret setter spørsmål ved at hun har hørt at jeg hadde vært på date, uten å gi noen form for indikasjon hvilken pike hun mente. Etter en tid forstår jeg dette omhandlet piken jeg snublet borti på innflyttingsfesten hennes noen uker tidligere. Oh well, min verden, din verden.. du veit. Jeg sa det var en kortvarig sak (come on, hun var 19!).

Digresjoner til side trekker undertegnede omsider baconfettet oppetter torsketrynes velsmurte heistrakt og ankommer en bopel preget av uorden, et uforsakelig antall sko i langgangen og Skal vi danse på televisjonen. Henslengt i en positur kun stueren i Vigelandsparken ligger torsketryne, med kjepp i hånd (Al Bundy var en fin fyr), i sofaen med tommelen ladet for å stemme på en kjendis jeg aldri viste var kjendis. Han var visstnok flink til å danse.

Uten videre informasjon benytter vi de neste timene på å forhøre hvorledes Odd Nordstoga så det hensiktsmessig at alle hadde en bestefar, samt å stryke torskens garderobe i fullstendighet. På dette tidspunktet ser hurraguttene det bekvemt å igjen bli heterofile og på grunnlag av manglende restlager hva angikk drikkevarer også forlate torskens bopel til fordel for et ynkelig nærliggende vannhull med skjenkebevilgning. Ved ankomst er historien i utstrakt grad preget av smugling. Hvorav undertegnede smuglet Deli?s rosinboller og torsken smuglet sin kaffe, fant torsken det flott å feire vår maskulinitet ved å kjøpe to glass hvitvin (so I guess we're gay now? Strawberry daquari please! Jeg tror du må ha klemt ballene i nattbordsskuffen kjære torsk). Vi blir ikke her lenge og smugler øl (min regning) med ut. Win!

Med intensjon om å utsette svenskeflåtens arsenal for perversiteter og sodomi trekker vi deretter mot tidligere oppgitte lokasjon, F6 (ja Ida, jeg vet det er right-next-door og at jeg lett kunne kommet på nachet ditt, men vi tar det next time), men makter maks å tilkomme halvveis før hurraguttcrewet finner finner det for godt å feire gamle synder på vårt enda eldre stamsted og trekker dithen for å ta til rette et antall oksiderte rusmiddelrester og gjenglemte leppestifter. Slike enorme distanser egnes ei til høstlig kulde.

While there finner torsken det formålstjenlig å formidle innkjøp av sin semi-kjæreste Skinnypops² mens han lover meg et vakkert påsleng av en pikevenn. Av årsak enda ukjent for meg mener endog Skiinypops² og hennes påsleng at vårt stamsted er for eksklusivt og at deres alder ikke står til spille (hun er rett nok 22, og mer enn leker nok til å ankomme hvor enn hun måtte ønske) så vi forlater til fordel for et slanskehøl med svingdør og avslipte manerer.

Med dette i minne trekker hurraguttcrewet mot en forferdelig tenåringshangout tilpasset sinnsløs russ og deres allierte. Needless to say, etterfulgt av en times samtale om sko hadde undertegnede drukket seg fullstendig sanseløs og fant det vel så greit å etterlate påslengspiken til sine Jimmi Choes og trekke skrotten annensteds, pussig nok direkte etter at piken gjorde gjeldende at hun hadde noe på gang og at jeg av overnevnte grunn ikke ville få betalt for mine samtaletjenester. Rart det der!

I ærefult oppdrag berettiger rett nok situasjonens bestandighet at valg deretter må påfalle våre nordiske venninner og undertegnede setter kurs til svenskeskallas tidligere opplyste lokasjon. Ved ankomst er det endog ingen svenskeskalle og se, hun er gått hjem grunnet koordineringsvansker, men undertegnede får snart synet belagt på en langbent gazelle med jungeltrekk og negerhår. Sjokoprinsessen! Sjokoprinsesen er en legende på hurraguttbloggen hvilket til tross undertegnedes gjentatte forsøk ei enda har å forkomme til undertegnedes unektelige sjarm, et lam på savannen og en yndig skogssopp enda foruten besudling.

Til min ulykke må endog erindres at mine fremstøt var av vekslende hell, derav muligens i sammenheng med en alvorlig nedsatt funksjonsevne og stram stank av sure oppstøt og gjenglemt gymtøy, og at jeg etter en tid ble forlatt av sjokoladeprinsessen med en aber trøst i fire tøsete toppløsmodeller som syntes min tilsynelatende tomme sofa (skybert var der ok!) så ut som et etterlengtet hvilested for tiltaksløs ungdom. Etter å ha sendt også denne gavepakken til Helheims rike ved aktivt sosialt harakiri hadde jeg bevist for meg selv å være mindre intelligent enn gjennomsnittsdeltageren i Dagens Mann og maktet med nød og neppe å trekke hva var igjen av min manndom ut i natten for å innse retrett.

På vei til hjemlige trakter var undertegnede fortsatt en svinepels med tømningstrang og ringte myrmusa i behov for en veldreid varmeflaske. Myrmusa har en sær kvalitet i at hun ikke liker min kjære venn flaskeånden Ethanolis og gikk av en grunn som enda er ukjent for meg med på å ta drosje en halv mil for å bli forslått av en fyllik. Ved myrmusas ankomst satt jeg i rennesteinen og leste en stjålet sportsutgave av Aftenposten med synsvansker og flyktig improviserte lesebriller mens jeg smalt unna kjærlighetserklæringer i wordfeud til Pyntetrollet og Sjokoprinsessen. Deretter lurte jeg inn myrmusa på en byggeplass for å lokalisere en dårlig kamuflert lydkilde, et oppdrag hun initielt ble ualminnelig stresset over da hun så for seg et snes polske håndverkere som satt rundt en boomblaster med kjepp i hånd og hørte på nattønske på P2, et scenario som til vår glede gikk til spille etter å ha risikert livet i provisoriske trappeganger for å finne en halvgammel kasettspiller med malingsflekker. Som jeg glemte å stjele. Dårlig klepto.

I påfølge av denne fadesen trakk vi hjemad hvor vi, etter hva jeg er blitt fortalt, kokte wienerpølser (reelle) og klemte i stykker pølsebrødene i paninijernet før jeg kjeftet på henne fordi hun var trøtt og holdt på å lage brann med gassbluset på komfyren. Deretter ble jeg visstnok forvist til sengs hvor jeg skreik på henne mens hun var på toalettet og forsømte mine sjanser for et dårlig fylleligg ved å snorke høylytt ved hennes retur. Heldigvis er myrmusa en tilgivende sjel.

Alt i alt kan kvelden oppsummeres i positive ordlag. I dag er onsdag og jeg har med et, under ny vors innflytelse, fått inspirasjon til å ferdigstille dette svineriet. Dersom det fortsatt er mennesker som ønsker så og dere ikke stårt på longboard står dere fritt til å møte undertegnede samt en fjasekopp fra arbeiderklassen på en velegnet lokasjon før siste tappekran er dere velkommen til  å gjøre så. Jeg gleder meg!

I andre nyheter irriterer jeg meg voldsomt over en pike som ikke tør å henge med meg bare fordi hun har punktert silikonimplantatene sine. De er sikkert fine uansett, mkay! ;P

My good days are probably better than yours thou!

#1

16.nov.2011 kl.23:49 i Buksevann | 6 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

Kjære blogg. Dette er et innlegg om gårsdagen, lørdag, ukens mest strabasiøse singeldag og en sann utfordring for en sliten døgenikt med leverskader og sviktende balansenerver. Jeg var rett nok ute også torsdag og fredag også, men drakk for lite på torsdagen til å produsere noe verd å huske på og for mye til å huske noe som helst på fredag.

Lørdagen starter på badegulvet i syvtiden. Verden er med ett alt annet enn lyserosa, det er flasker over alt, jeg ligger bukseløs i en komposthaug med medbrakt løv og sofaen er tapetsert i øl, pottis og rekechips. Jeg har ikke den minste anelse om hvordan jeg kom hjem, når jeg kom hjem eller hvorvidt det er andre til stede. Utover at det ligger en cola og en halvspist panini i gangen og at det er bygget en pute av håndkledene på badet, hendig plassert blant løv, mose og et par fascinerende møkkete sko jeg tydelig har prøvd å vaske i dusjen, har jeg ikke en ide om hendelsesforløpet etter klokken whatsthetime. Detektivarbeidet igangsettes. Jeg finner at jeg må ha avsluttet kvelden med å drikke hjemmelaget soyasaus fra en farrisflaske, forsøkt å spille playstation og satt en fiskegrateng i ovnen, endog uten å slå på varmen. Oppgitt over meg selv, med en hodepine like kul som kukosten til Hayden finnes kun begrensede insentiver til videre våken tilstand og jeg går og legger meg.

Når jeg igjen når bevissthet er klokken 16 og jeg har flere anrop fra en slarkete kollega som maser om hvorvidt jeg står til å hedre våre utelivsplaner eller ei. Undertegnedes opprinnelige plan for kvelden var nemlig å pakke smekken med vatt og svinse med svansen på en slitsom kjendisfest i jobbærend. Denne ideen blir rett nok raskt satt til side etter dialog med en vennlig sjel kalt Partyfinsken. Partyfinsken har alt en mann kan se etter i en pikevenn. Ikke bare er hun underfundig dyktig til å hooke meg opp med sine venninner, men hun blir gladelig med selv også, sånn når jeg er for full og failer ut ved å innlede diskusjoner om kjønnssykdommer som ikke lar seg holde tilbake ved utstrakt kondombruk eller blir kastet ut grunnet åpenbare brudd på god folkeskikk.

Uten videre betenkningstid får min kollega ta med seg en kompis i mitt navn mens jeg selv heller legger min innsats i å oppfylle mine ambisjoner om ny nordisk union med Finland. Påfølgende noen innledende runder med fotballspill og avgiftsklasse D drar dermed undertegnede skrotten oppad mot partyfinskens svært ubeleilige bostedslokasjon for å finne overnevntes sedvanlige feststemte kollektiv fylt til randen av promiskuøse gledespiker. Jentevors er i alle praktiske anliggende noe menn som liker å tro at piker er uskyldige skapninger bør holde seg unna og et aktivt møtested for noen av de skitneste diskusjoner du vil komme over. I det hele kan praksisen oppsummeres som et stammeråd der pikene møtes av to grunner. For piker med fast følge: Syte over mannebeinet sitt, hans lugubre prestasjonsnivå og manglende lidenskap og, for piker uten fast følge: Sladre, i ekstrem detalj, om deres siste ti one night stands, hvorav samtlige tok sted den siste uken, samt holde nær evigvarende dialog om hvorvidt en eller annen hun har fått én sms av liker henne ?sånn på ordentlig? eller ei.

Etter en tid kommer undertegnede i prat med en søt servitøs fra en random by på svenskekysten hvilket utvilsomt hadde benyttet anledningen til å kle seg ut som et sant offer for trafficking (hun mente selv hun var indianerprinsesse, men nei). Månestråle var en fiffig sak som visstnok hadde kommet til landet for å danse ballett, men i mangel på betalte oppdrag var forgått i en tilværelse ikledd rødstripet skjorte og blå klovnebukser med bukseseler og pins der hun daglig ble tvunget til å synge bursdagssangen med heliumstemme og ballonger festet i håret (hvis du med den beskrivelsen fortsatt er usikker på hvilken restaurant dette gjelder kjære leser er jeg dypt bekymret på dine vegne).

Påfølgende en flaske mørkerød glede, halvannen kilo svensk smågodt og en lengre diskusjon om skolisser og deres alternative bruksmønster som tommelhåndjern fant forsamlingen (rett nok mot undertegnedes vilje, jeg tar gladelig en gymsal med piker for meg selv når det skulle være) det for godt å trekke mot siviliserte strøk. Kort tid deretter hengir gjengen seg, tilsynelatende til stor jubel fra stedets mannlige populasjon, til et sted der pleben og fiffen snubler sammen i et kunstig sammensurium av brune panelvegger, hvitvin og plastpupper. Jentene med korte skjørt og lange ben, jeg med veneziamaske og smuglet finsk mintbrennevin på innerlomma.

* En slyngel med pappfjes

Vi tar plass på stedets øvre balkong og undertegnede leder med iver og glede en delegasjon nedad for å hente drikkevarer fra stedets etanoldispenseri. I det vi kommer opp igjen har partyfinsken stiftet bekjentskap med en rufsete kjempegrevling og sitter henslengt i et hjørne og drikker smuglerspriten mens de kaste chillinøtter og småmynt på tilfeldig forbipasserende, noe jeg selvsagt umiddelbart blir med på. Det er gøy helt til en særlig engasjert steroidemisbruker finner det formålstjenlig å opplyse om at han skal slå inn enhver lem på grevlingmannens ellers skralle kropp om aktiviteten ikke opphører med umiddelbar virkning.

Med dette i minne går leken vår til grunne og jeg må engasjere kroppen i andre geskjefter. I det jeg snubler ned trappen for å hente blandevann får jeg øye på min utkårede Månestråle som på vei fra toalettet er blitt antastet av en fjasefjomp med tryllestav (pun intended) og trollmannshatt som sammen med sin gjeng på atten ivrige hjelpere har kranset seg rundt henne som en ansamling opphetete åtseletere i et stakkarslig forsøk på å lure av henne hofteholderen og lage bukkakeparty. Jeg menger meg med gjengen og til min lykke ser ikke Harry Potter ut til å ha særlig styring og failer snart ut i hva jeg i etterkant er blitt opplyst om var en samtale rundt hvorvidt hun burde gi opp sine drømmer og heller ta en spenstig it-utdannelse. Sorry mate!

* Better luck next time

Jeg trekker med meg strålepiken oppad til vår opprinnelige lokasjon igjen og starter matkrig med grevlingen mens vi shoter smuglervarer fra ølglass. Deretter gir jeg piken litt lett munn til munn etter inspirasjon fra partyfinsken som uten mitt vitende alt har latt hånden gli ned under buksesmekken til grevlingmannen og sitter og smånapper han i offentligheten. Det hele var trolig om lag like passende som å finne kommunikasjonssjefen til senterpartiet på Twitter. Uansett, Månestråle var søt nok til å dele drosje med meg hjem så jeg gav henne sølvpilen som det takknemlige, vaskeekte blekansikt jeg er.

I dag, søndag, er sengen min marinert i glidemiddel og jukseblod (I hope!). Månestråle fant det hensiktsmessig og forlate etter litt morgenkjepp, ikledd et kostyme som garantert vil danne bange anelser om hennes kveld i forveien hos hva hun måtte passere av småbarnsfamilier og overivrige morgenjoggere på sin vei hjem til egen halmkrybbe. Selv har jeg feiret dagen med banglamusikk, ledd av mandagens episode av dagens mann og fundert over hvorfor TV3 sluttet å sende en så fantastisk serie som Frogner. Alt før klokken 16! Nå forlater jeg dere til fordel for en myrmus i sorg over å ha blitt frastjålet en mac. Jeg skal gjøre mitt ytterste for å få henne glad igjen? hmm? I wonder how :P

Møt meg på Sognsvann, jeg er han uten bukse.

#1

PS: Til deg som prøver å gruppevoldta ofrene mine kan jeg nevne at jeg tror hun her er singel ;)

* Næsj, BH?n passer den da, jeg er slank og digg og har en aldeles ordinær B-cup!

30.okt.2011 kl.21:07 i Buksevann | 3 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

DETTE ER DEL 3, LES DEL 1 og DEL 2!

Jeg våknet søndag i en tilstand som skulle tilsi at jeg var blitt påkjørt av fredagens tog og tilbrakte store deler av min dag i troskap til cowboyfilmer på televisjonen, uheldigvis uten selskap da min utvalgte søndagskjæreste var blitt dopet på whiskey og rohypnol dagen derpå og fant seg uegnet til å trekke mot hurragutt-cribben for kos og kjærlighet.

I en sinnstilstand sidestilt med koma, kun akkompagnert av en Get-boks fylt til randen av gamle episoder av luksusfellen, skitne britiske partyprinsesser og en sinnsforvirret Hellstrøm som rydder opp i familiære problemstillinger fullstendig urelatert til hans virke blir jeg med et oppringt av partyfinsken, en etterlevning fra gammel fyll som på tross av historiske morsomme sprell og dårlige ligg fortsatt opprettholder en sporadisk kontakt. Partyfinsken forteller at hun har besøk. Kathrine (sorry, anonymisert), en løsmus fra gokk, er tydeligvis het, ensom og innestående med en foresprøsel om oppstaking før hun må hengi seg til evigheten av sin egen tilværelse blant skog og marker i Kviteseid kommune. Ja, du leste riktig, stedet som på Gøy på Landet maktet å representere den polske tannlegevakten Lupco som en av landsbyens mest attraktive ungkarer. Altså, sorry guys, her bør dere ta ansvar.

Uten videre om og men går jeg med på å treffe partyfinsken og hennes bondske venninne ute noen timer deretter for å konsumere rusbrus og peach canei. Strengt tatt er det lite en mann med kjærlighet for seg selv kan komme til å like bedre enn pikevenner som spanderer sporadiske venninne på han.

Uansett møtes vi noen timer deretter på et gudsforlatt vannhull i sentrum, uten gjester og helt på kanten av stedets stengetid. Ved undertegnedes ankomst har partyfinsken alt bevist et særskilt anlegg for vennskap og kjøpt et brett med drikke til forsamlingen. Jeg får hilse på en halvsøt bygdetøs og høre historier om en stormforelsket taxisjåfør partyfinsken har holdt på gress for gratisturer gjennom sommeren (denne mannen har faktisk kjørt oss begge hjem til henne midt på natten ved tidligere anledning, stakkars fyr). Dessverre forkludrer hun denne ordningen ved å spøke med at han burde bli med å drikke med oss (han drikker selvsagt ikke) og får en fullstendig uønsket kinoinvitasjon på sms isteden. Vi sitter der og fjaser inntil en jødisk kroppsarbeider maser oss bort med kjepp og stag.

I mangel på deltagere med virke i utelivsbransjen (come on, dette er fremmedarbeiderens jobb!) tar vi til krangel om hvor enn man skal henvende seg forøvrig for å deise ned i et sted med anlegg for bransjefest til langt på natt (med god grunn er det visstnok bare bartendere og servitøser som fester på søndager). Dette finner vi aldri, men med grunnlag i råd fra en nærstående dørvakt tar vi på vei mot Johns, en forferdelig harryplass i kjelleren til Onkel Donald, som etter råd fra dørvakten holdes oppe til solen skinner.

Ved dette tidspunktet kommer det for en dag at min partyfinske venninne har alvorlige motoriske utfordringer, etter sigende ikke fordi hun er betydelig beruset, men fordi hun mener hun har blodpropp i låret, en lidelse jeg med gru må si jeg har kjennskap til etter at en date tidligere i sommer (feilaktig) mente hun trengte akuttmedisk tilsyn etter å ha fått blodpropp mens vi var på kino og jeg måtte kjøre henne til legevakten for inspeksjon (needless to say, dette fordrer hverken forplantning eller ytterligere oppfølging på stevnemøtefronten). Partyfinsken har hendig nok tatt vel hensyn til sin lidelse og ilagt sine fotblader et sett sko som gjør henne høyere enn Shaquille O?Neil og fremstår omlag like stabil i ganglaget som Elefantmannen på russetreff på Lillehammer og tryner i det vi balanserer over betongbroen i spikersuppa ned i den (heldigvis) tilnærmet tomme fontenen til skrekkslagen latterkrampe fra en ambivalent om enn særlig lattermild bondsk venninne.

Vi kommer omsider frem til Johns der pikene, i sær den på tidspunktet gjennomvåte partyfinsken, med nød og neppe får komme inn hos en heller skeptisk samisk dørvakt. Ved nedgang til den slitte, stakkarslige kjelleren Johns er blir vi møtt av et antall slitne enslige foreldre med suspekte danseferdigheter, hva som ser ut som et ensemble fra danskebåten ala 1987 samt en bartender med akutt tannlegebehov og tydelig mangel på all skam (han satt på macarena). Vårt lille følge forsyner oss av forfriskningene og tar eierskap til en sofakrok der pikene begynner å kjele med hverandre (deja vu moddaføcka!). En prosess jeg selvsagt snarlig også medvirker i. Uten videre informasjon om hendelsesmønsteret dithen ender dette med en dyvåt (kremt, av søl, ikke av egenhendig produsert veske) partyfinske liggende på baren med undertegnedes tunge i halsen mens vår felles venninne Kathrine gir undertegnede en fangdans med mine hender hendig plassert godt under ethvert plagg hun måtte ha på overkroppen.

Etter denne heller offentlige oppvisningen av kjærlig hengivenhet blant swingdansende turister fra bibelbeltet fremstår det fort som at vårt opphold på stedet er å betegne som mindre ønskelig enn Haydens kandidatur som ordfører i Kautokeino og ved en røykepause deretter blir undertegnede og partyfinsken kollektivt nektet gjenreise, om enn kun for å hente en forglemt bondsk løstruse som var forvillet seg til toalettet (etter utsagn fra overnevnte samiske dørvakt er ikke Johns en strippeklubb, you wish man). Etter et minutt i rennesteinen finner vi det rett nok like greit å forgå bondepikens ambisjoner og forlate henne til egen skjebne (alstå.. hun er jo stor jente!), mens vi av mer urban stamtavle fant en bil med retning partysvenskens kollektive kahytt i et betenkt område på østkanten. Der får jeg den tvilsomme gleden av å hilse på et utvalg av hennes kollektivbeboere og utsatte henne for Forbrydelser mod Sædeligheden.

Mandag morgen våkner jeg 50 minutter før mitt første møte på jobb, innser at jeg er på Ensjø, at bilen min står på St. Hans haugen og at alle form for renslighet og klesskift kun er å oppdrive på Sjølyst. Jeg graver frem boxern min under et partyfinsk lår, pakker snippesken og for forlater kollektivet uten å vekke noen, tilsynelatende som førstemann for dagen. Med dette ankommer jeg arbeid med ni åpne sår på hendene, en velopparbeidet stank som knapt hunder vil finne tiltrekkende og en salig blanding av blod, en udefinert hvit melismasse og hva som løst kvalifiserer som babymat på skjorta. I retrospekt var jeg trolig fortsatt også litt full også da jeg omtalte en av mine medarbeidere som en rabiat ADHD-unge foran han selv og en av fire C-level sjefer i konsernet. Det hele utarter seg som et hendig besøk blant sjimpansene i dyrehagen og jeg får egenhendig destruert ethvert forsøk på seriøs virksomhet. Kos.



I ettertid er jeg blitt informert om at vår bygdefrøkenen som jeg i utgangspunktet var tiltenkt som bursdagsgave til endte opp med å ta følge med overnevnte samiske dørvakt og våknet opp i Vestby som et resultat av at vi etterlatte henne. Jeg vet ikke helt om jeg skal ha god eller dårlig samvittighet hva dette angår.

You know, bad girls need love too
#1

PS: Til info kan nevnes at jeg i skrivende stund er dritkald og i aktiv søken etter å ta på meg bobledress, selvsagt uten å ha noe av det slag liggende med unntak av en mengde søppel som en pike etterlot i boden min fordi hun ikke ante hvor hun skulle flytte da leiekontrakten hennes gikk ut. Om jeg ikke finner annet ser jeg det som sannsynlig at jeg forgår i å trekke på meg hennes gamle stillongs og supertrendy skinnbukser, kun fem størrelser for små. La oss kalle det gjengjeldelse for den smerte hun har påført boden min. Jeg har alt ikledd meg skjerf.

PSS: I andre nyheter sier moren min at jeg er teit fordi jeg ikke finner meg en kjæreste. Selv har jeg funnet ut at jeg må snorkeopereres med umiddelbar virkning da mine faste besøkende har begynt å legge seg på sofaen heller enn å sove i sengen min. Siste vedkommende er også sterkt i mot at jeg skal korruptere min nye wingman og "gjøre han til en player" fordi han i utgangspunktet er en snill gutt. Jeg motsetter meg selvsagt dette på det sterkeste.

14.okt.2011 kl.22:48 i Buksevann | 7 kommentarer | Permalenke | Tips en venn

LES DEL 1 FØRST!

DISCLAIMER: Kjære leser, i etterkant av å ha skrevet denne teksten er jeg usikker på om denne dagen er reell, eller en blanding av flere helger, sesonger og år. Men prøv å heng på, der jeg er usikker har jeg tatt friheter.

Uten å erindre dette i noen vesentlig grad har jeg i retrospekt av min gangtur på togskinnene kommet til forståelsen av at jeg i løp av turen må ha slått av en prat med myrmusa på telefon. Dette da jeg lørdag morgen, typ kl 08:00, ble vekket fra min søvn på sofaen av en myrmus som sto på verandaen og hamret på terrassedøren etter at hun selv var dratt fra rave, trolig fylt til randen av stimulanter. Men hey, jeg liker selskap, til tross for at jeg på det sterkeste betviler at hun ble misbrukt i denne tilstanden før noen timer deretter.

Etter å ha lånt henne penis var undertegnede lykkelig overbevist om at myrmusa, i likhet med en mengde andre piker som til tider sover her, foraktet å dele sin kjærlighet uten å bli tilbudt kaffe i etterkant. Med dette i minne forlot vi området i formål å oppdrive en aktet fremgangsmåte å fremdrive overnevnte bønnedrikk på. Påfølgende en vesentlig gjennomgang av Elkjøps sortiment, hvor kun tilfeldigheter og en på tidspunktet edru myrmus hindret meg i å kjøpe både mikrobølgeovn, nespresso- og brødbakemaskin, kjøpte vi en presskanne på en nærliggende kjøkkensjappe, til stor jubel for en myrmus som etter medgjørlig assistanse fra en ansatt på kaffebrenneriet maktet å lage kaffe latte i et av melkeglassene mine.

I prosess av vårt generøse kaffeslabedask ble undertegnede oppringt av en bekymret torsketryne som undret hvorvidt han kunne få levert høyttalere til sin samboers (innleide sådan, foruten romantisk forbindelse hva meg bekjent) svært forsinkede innflyttingsfest i forkant av mørkets frembrudd. Uten videre diskusjon garanterte undertegnede leveranse foruten videre tankegods hva angår en minimal forståelse for hvorfor mennesker kommer på vors klokken 19 når man like gjerne kan komme klokken 23 (Altså.. really, why?!?).

Ved ankomst til hurracrib-uptown (rett nok en time forsinket) var alt lokalet fylt til randen av hurraguttbekjentskaper fra barndommen og løse svenske partyfrøkner med strutteskjørt og billig snus. Torsken satt selv henslengt i et hjørne med en pike han har forelsket seg i. Ulyksalig har undertegnede kommet i en absurd situasjon der man på tross av til dels svært god tilgang på pikeben står foruten single mannlige venner å dele gledene med da min siste singelvenn og legendariske sidekick (Torsketryne) for alvor vurderer anskaffelse av fast tvangstruse og gi slipp på hurraguttlivet (igjen, why? Jeg forstår ikke mennesker).

Etter ubønnhørlig utforskelse finner undertegnede at han faktisk er eneste presentable eksemplar med snabel som enda ikke anser seg selv som besudlet av forholdsmonsteret til stede (vel, ok, kanskje et par svenske guttebasser som hadde lurt seg med, men de teller ikke, de er jo svenske). Til min overraskelse kommer denne status til ende da jeg slår ann en prat med hva som utvilsomt er den kjekkeste mann til stede, Tyrefekteren, en mann der bør trekke mer slitne soveromsblikk enn en perfekt oppredd dobbeltseng på et gjennomsnittlig utested. Til min glede er også Tyrefekteren bekymret over sin nyfunnende tilstand som siste-singel etter at hans samboer Russermafiaen nylig gikk til innkjøp av permanent kjedsomhet med en ellers alminnelig pikevenn. Vi danner umiddelbart en pakt om å stå hverandre bi i striden for misbruk og besudling av hovedstadens bestand av hofteholdere, hårnåler og leggvarmere. Med andre ord, mine sorger er forbi.

Påfølgende disse gode nyheter samt en samtale med piken til Bogen Bjells og (visstnok enda) en unnskyldning til sjokoprinsessen (venninne av torskesamboeren) for utilbøyelig oppførsel ved tidligere anledning finner undertegnede det for godt å plassere sine skinkestykker mellom to åpenlyst alt for unge piker som tydelig har kommet inn på festen utelukkende grunnet mangel på dørvakt. Sammen hengir vi oss i dialog om hvordan en mann skal nedkjempe en jente på en hensiktsmessig måte, påfulgt av egnet fysisk demonstrasjon og slåsskamp samt banking av en tilfeldig forbipasserende med en kjempedildo ved navn Frank.

Ved avgang til et nærliggende utested kommer forsamlingen med hjelp av en hårete hippie av en dørvakt til viten om at jentene mine ulykksalig er for unge til å slippe inn, til tross for applauderbar innsats på flørtefronten fra eldstemann (ja ok, eldstemann var for ung til å komme inn.. hmm.. kjære leser, ikke tenk mer på dette). Heldigvis er undertegnede en behjelpelig gentleman i slike scenarier og pakker pikene i en taxi for å tilse av jentene ikke forgår i sorg over mangel på alkoholholdige drikkevarer. Heldigvis er hurracrib-by-the-lake fylt til randen av slikt. Spoler vi frem fire timer herifra kan det uten videre info nevnes at 18 år gamle frontfangere kjennes deiligere ut enn enhver annen kjemisk fremstilt masse med mulig unntak av rockwool isolasjonsmasse. Bare synd dere topper ut så tidlig. Det til side får pikene etter en tid dessverre en vis frykt for hvor dette bærer hvorav yngstemann ringer drosje for å redde seg ut av å måtte gjøre særlig ulempelige handlinger med sin venninne og forsvinner ut i natten i fem-tiden. Uflaks, sa Severin Suveren!


* Jeg eeeeelsker isbiter!


* Faen så godt jeg kler denne hatten egentlig, jeg tror jeg skal sette flasken til truten og lage sugelyder


This is not a sexblog!
#1

14.okt.2011 kl.19:03 i Buksevann | 2 kommentarer | Permalenke | Tips en venn